Man hører så mye om soling og solbeskyttelse. Det kan være vanskelig å orientere seg i all informasjonen.

Hva er UV stråling

UV-stråling er elektromagnetisk stråling med høyere energi og kortere bølgelengde enn synlig lys. Solen er vår viktigste kilde for UV-stråling. Denne strålingen oppstår når kjernepartikler fusjonerer i solens kjerne. Det finnes tre typer UV-stråler: UVA, UVB og UVC. Disse er inndelt på bakgrunn av energi og bølgelengde (kortere bølgelengde gir økt energi). UVA ligger nærmest det synlige lyset og har minst energi (bølgelengde 320-400 nm), UVB har høyere energi enn UVA (280-320 nm) og UVC er den mest energirike typen stråling (100-280 nm).
Når solstrålene passerer jordens atmosfære vil 100 prosent av UVC-strålene absorberes og stoppes av ozonlaget. Ozonlaget består av fotoabsorberende ozongass lokalisert 10-50 km over jordoverflaten. Videre absorberer ozonlaget rundt 90 prosent av UVB-strålene, men i praksis ingenting av UVA-strålene. Huden utsettes med andre ord for mye mer UVA-stråling enn UVB-stråling. Likevel spiller UVB-strålene en svært avgjørende rolle ved utvikling av solskader i huden.

Hudens oppbygning

Huden er vårt største organ. Den er bygd opp av to lag: Overhuden (Epidermis) og lærhuden (Dermis). Under lærhuden ligger underhuden (Subcutis), som i størst grad består av fettvev.

1. Overhuden er om lag 0,1 mm tykk de fleste steder på kroppen vår. Litt ned i overhuden finnes det pigmentceller (Melanocytter), som produserer pigment (Melanin). Variasjoner i mengden Melanin gir ulik hudfarge hos forskjellige mennesker. Melanin beskytter huden ved å absorbere en del av de skadelige UV-strålene.

2. Lærhuden er 0,5-3 mm tykk og består av bindevev. Bindevevet inneholder proteiner som kollagen (90 prosent) og elastin (5 prosent), i tillegg til væske
(5 prosent). Kollagenet gir lærhuden styrke, mens elastin gir huden elastisitet.

3. Lærhuden går gradvis over i underhuden, som består av løst bindevev og varierende mengde fettvev. Underhudsfettet gir god varmeisolasjon, og er i tillegg et av de viktigste fettlagrene i kroppen.

Effekt av soling

UVB virker først og fremst på hudcellene i overhuden og stimulerer Melanocyttene til å produsere Melanin. Dette ses som synlig pigmentering rundt tre døgn etter soling. UVB er også årsaken til at man blir solbrent. På lengre sikt kan UVB skade cellenes arvestoff (DNA). Kroppen er innrettet med spesielle enzymer som skal reparere disse skadene. Dersom skadene blir for omfattende vil cellene dø eller utvikle seg til hudkreftceller.
Det finnes ulike former for hudkreft. Føflekkreft er den farligste typen og er assosiert med solforbrenning tidlig i livet. Andre typer hudkreft skyldes også overdreven soling over flere år. Det er en klar sammenheng mellom det vi kaller total solbestrålingstid (mest UVB) gjennom livet og utvikling av flere typer hudkreft. Den mest veldokumenterte positive effekten av UVB-strålene er omdannelsen av D-vitamin i huden. D-vitamin har betydning for kalkstoffskiftet i kroppen. Det er imidlertid viktig å være klar over at for dette formål behøves kun små mengder UV-stråling. Soling med formål å øke D-vitaminnivået i kroppen anses som unødvendig og uklokt.
UVA-strålene når dypere ned i huden og påvirker blodsirkulasjonen og bindevevet i lærhuden. Stråleskadet bindevev har redusert mengde kollagen og elastin, som er viktige for å holde huden elastisk og smidig. Resultatet blir rynker, ujevn hudfarge, pigmentforandringer og grovere porer. UVA-stråler er således hovedårsaken til raskere aldring av huden. UVA-bestråling er også en risikofaktor for utvikling av hudkreft.

Hudtype og solskader

Ulike hudtyper har ulik toleranse for sollys. Hudtyper inndeles etter hudens pigmenteringsevne og toleranse for sol. Vi skiller mellom seks ulike hudtyper:

Type 1: Alltid brent, aldri brun
Type 2: Alltid brent, sjelden brun
Type 3: Som regel brent, alltid brun
Type 4: Aldri brent, alltid brun
Type 5: Brun (kinesisk, meksikansk, amerikansk, indiansk)
Type 6: Svart

Mennesker med hudtype 1 og 2 er mest utsatt for utvikling av solskader i huden fordi de har færre pigmentdannende celler i overhuden enn de øvrige typene. De fleste i Norge har hudtype 1 og 2.

UV indeks

Dette er et mål på hvor sterk UV-strålingen fra solen er. Høy UV-indeks betyr sterk stråling. En norsk sommer tilsvarer en UV-indeks på 4-6 ved klarvær (moderat-høy intensitet). I januar er UV-indeksen vanligvis under 0,5 (lav intensitet). En vårskitur i høyfjellet kan på grunn av refleksjon gi like høy UV-indeks som i lavlandet midtsommers. UV-indeks lik 12 tilsvarer grenseverdien for solarium.

Solfaktor

De fleste solkremer angir en grad av solbeskyttelse som betegnes som ”solfaktor” (ofte forkortet SPF etter det engelske sun protection factor). SPF er et mål på styrken av et solfilterpreparat; det vil si hvor godt en solkrem eller en solspray beskytter mot skadelig UVB-stråling fra sola.

Solfaktoren angir hvor mange ganger lenger en kan utsette seg for sollys hvis en bruker preparatet i forhold til ikke å bruke det. En solfaktor på for eksempel 5 betyr at en kan være i sola fem ganger lenger enn uten solkrem og oppnå samme solingseffekt. Det er viktig å legge merke til at SPF er en måte å anslå grad av beskyttelse mot UVB-stråling. Det finnes så langt ikke lignende standardiserte metoder for å måle effekten av UVA-beskyttelse.

Solkrem

Solkremer kan inneholde fysiske eller kjemiske barrierer som forhindrer UV-strålene å trenge ned i huden. Forskning har vist at riktig bruk av solkrem beskytter mot hudkreft. ”Water resistant” betyr at solfaktoren (SPF) er uendret etter 40 minutters opphold i vann. ”Water proof” betyr at SPF er uendret etter 80 minutters opphold i vann.

Fysisk solfilter

Den enkleste formen for fysisk filter er bruk av klær eller beskyttende hatter og solbriller.

Kjemisk solfilter

Dette er stoffer som løses i en base og smøres på huden. Stoffenes molekylære struktur absorberer stråleenergien slik at den ikke skader huden og arvematerialet. Det finnes flere typer som beskytter mot både UVA og UVB. Kjemiske filtre kan forårsake fotoallergiske og fototoksiske reaksjoner samt kontakteksem, og er derfor ikke et førstevalg til bruk på små barn.

Optimal solbeskyttelse

Produktet skal ha høy SPF (minst SPF 15), beskytte mot UVA og UVB og ikke forårsake allergiske reaksjoner eller irritasjoner. Preparatet bør være vannfast, fotostabilt og kosmetisk akseptabelt. Mange solkremer kombinerer både fysiske og kjemiske filtre for å gi bedre solbeskyttelse.

Hvorfor bruke solkrem?

Solbeskyttelse forhindrer solbrenthet og skader på hudcellenes arvemateriale (DNA), og det utsetter aldring av huden. De fleste produsenter av hudkremserier mot rynker og aldersforandringer anbefaler daglig bruk av solkrem. Forskning har vist at samvittighetsfull solbeskyttelse reduserer forekomst av hudkreft og andre hudproblemer.

Solvett

Norge er på verdenstoppen når det gjelder forekomst av hudkreft i forhold til antall innbyggere. Medvirkende årsaker til dette er høy andel av nordmenn med lys hudtype og ufornuftige solingsvaner. Hudkreft kan forebygges ved å bruke solbeskyttende produkter og ved å innføre gode rutiner ved soling. Kreftforeningen anbefaler følgende solvettregler:

1. Ta pauser fra solen – spesielt mellom klokka 12 og 15
2. Bruk klær, solhatt og solbriller som beskyttelse
3. Bruk solkrem med faktor 15 på ubeskyttet hud
4. Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft

Our Site Map

http://cosmedica.no/elixircosmeceuticals_alleprodukter.html
http://cosmedica.no/h-m-artikler-hudpleie-produkter.html
http://cosmedica.no/t-%C3%85-artikler-uren-hud.html
http://cosmedica.no/h-m-artikler-keratosis-pilaris.html
http://cosmedica.no/h-m-artikler-hudormer.html
http://cosmedica.no/a-g-artikler-akne.html
http://issuu.com/cosmedica-no/docs/hudpleie
http://cosmedica.no/n-s-artikler-rynker.html
http://cosmedica.no/n-s-artikler-rynker.html
http://cosmedica.no/n-s-artikler-pigmentflekker.html
http://cosmedica.no/n-s-artikler-solbeskyttelse.html
http://cosmedica.no/pore-tightening-mask-produktet-detaljer-21.html
http://cosmedica.no/nyheter-niactil.html
http://cosmedica.no/elixir-artikler-ceactil.html
http://cosmedica.no/elixir-professional-salicylic-acid-peel.html
http://cosmedica.no/h-m-artikler-melasma.html
http://cosmedica.no/virkestoffer-niacinamide.html
http://cosmedica.no/t-%C3%85-artikler-tips-for-vakker-hud.html
http://cosmedica.no/t-%C3%85-artikler-t%C3%B8rr-hud.html
http://cosmedica.no/n-s-artikler-renseprodukter.html

Fettsuging lår

Saturday, 1 June 2013

Rynkekrem